Oktober Film Festival: Dag 14 – Il Rosso Segno Della Follia

Dagens film er den italienske filmen Il Rosso Segno Della Follia (eller Hatchet For The Honeymoon som er den internationale tittelen) fra 1970 . Filmen er regissert av Mario Bava og har Antonia Mas, Femi Benussi, Jesús Puente, Laura Betti, Dagmar Lassander, Stephen Forsyth i hovedrollene.

Synopsis: En bryllupsbutikk designer tar livet av unge kommende bruder i et forsøk på å bli kvitt et barndomstraume.

Trailer:

Il Rosso Segno Della Follia går under flere forskjellige navn international. Blant de engelske navnene er Blood Brides, An Axe for the Honeymoon eller Hatchet For The Honeymoon som min utgave fra Odeon Entertainment heter.

Mario Bava er en av de best kjente Italienske skrekk regissørene sammen med blant andre Umberto Lenzi, Lucio Fulci, Fario Argento, Joe D'Amato og Bruno Mattei. Bava var innom mange forskjellige sjangre opp igjennom sin filmkarriere med blant annet viking filmer, Spaghetti Weserns, action filmer, «sword and Sandals» filmer, og til og med en og annen softcore film. Men det er uten tvil hans skrekk og Giallo filmer som han er best kjent for.

Il Rosso Segno Della Follia er mer en slags blanding av en spøkelseshistorie og en giallo film., noe som er en ny vri på¨sjangeren. Bava får til dette på en meget god måte og laget en underholdend og god film som fort kan ha blitt undervurdert.

Filmen har i det siste blitt sammenlignet med Mary Harrons filmutgave av Bret Easton Ellis sin bok «American Pscyho». Det er slettes ikke umulig at både Ellis selv og Harron har sett Il Rosso Segno Della Follia og blitt inspirert av denne.

Villaen som mye av filmen utspiller seg i er faktisk den gamle boligen til ingen ringere enn den franske diktatoren Francisco Franco, noe som må sies å være en artig funfact. I tilegg var det under innspillingen mye politifolk innom for å sjekke opp hvordan innspillingen utspant seg. Dette først og fremst fordi de var redde for at det falske blodet skulle lage merket i gulvet.

Både Stephen Forsyth og Dagmar Lassander spiller godt i sine respektive roller i filmen og Lassander er som alltid en fryd for øyet. Dessverre var dette den siste filmen Forsyth spilte i, siden han forlot bransjen etter å ha spilt i denne filmen. Han var misfornøyd med rollene han ble tilbudt etter denne filmen og flyttet tilbake til Canada og startet som musiker isteden.

Musikken i filmen er også glimrende, slik den ut i fra mine erfaringen nesten alltid er i disse italienske filmene fra 70 tallet. Her er det Sante Maria Romitelli som står for musikken. Han laget filmmusikken til rundt 20 filmer gjennom sine karriere, men de fleste av de var Italienske lavbudsjettfilmer. Men her har han iallfall laget et glimrende soundtrack som setter stemningen i filmen.

Det eneste som det kan trekkes for er en dubbing som er noe av det dårligere jeg har sett på meget lenge. Jeg pleier som regel ikke å legge merke til akkurat sånt i og med at jeg har blitt vant til det, men her var det virkelig dårlig etterbehandlet for å si det sånn. Bildekvaliteten fra Odeon Entertainment DVDen var også litt under pari, men det er ikke annet å regne med når det er snakk om en lavbudsjetts utgave fra et relativt ukjent distribusjonsselskap.