Dag 28 - Non Si Sevizia Un Paperino (Don't Torture A Duckling)

Dagens film er den Italienske filmen DNon Si Sevizia Un Paperino (eller Don't Torture A Duckling som den er kjent som her) fra 1972. Filmen er regissert av Lucio Fulci og har Irene Papas, Tomas Milian, Barbara Bouchet og Florinda Bolkan i hovedrollene.

Synopsis: En barnemorder er løs. Politiet arresterer flere mistenkte, men mordene bare fortsetter. En tøff journalist (Tomas Milian) og en "kinky" kvinne som er en av de mistenkte (Barbara Bouchet), forsøker å finne morderen. 

 

Når denne filmen bnle utgitt I 1972 fikk den kun en kort kinopremiere I Europa før den ble stoppet. Grunnen til dette var teamtikken med barnemord som ikke akkurat var veldig populært blant blant annet den Romersk katolske kirke som var blant forkjemperne til å få filmen stoppet. 

Filmen ble aldri vist på kino I USA og det skulle ta hele 27 år før den for første gang ble tilgjengelig når Anchor Bay gav ut filmen på DVD og VHS. 

Selv om Don't Torture A Duckling er fremmet som en Italiensk Gaillo, så har den mer tilfelles med detektiv historiene fra 50-60-tallet en med Gaillo sjangeren. Men filmen har en godt oppbygget historie og er både spennede og stemningsfull.

Filmen er ikke like blodig og grafisk som Fulcis senere filmer, men dette har nok også litt med tematikken I filmen å gjøre.

Fulci selv mener dette er den beste filmen han har laget og den er slettes ikke så verst.
Fulci havnet forresten I retten på grunn av denne filmen også (slik han gjorde med A Woman In A Lizards skin (les mer om det her: http://oktoberfilmfestival.blogspot.no/2012/10/dag-03-una-lucertola-con-la-pelle-di.html)).

Grunnen til det var at Barbara Bouchet I filmen “viser” seg frem til et barn. Han måtte da forklare at han brukte dverg skuespilleren Domenico Semeraro som en stand in I scenene med Bouchet, mens scenen med barnet var skutt I en annen sekvens. 

 

Musikken I filmen er også glimrende. Riz Ortolani gjorde en meget god jobb med å lage scoret til denne filmen. En liten fun fact er at han brukte deler av musikken her I fra I en annen meget kjent Italiensk skrekkfilm, nemlig Cannibal Holocaust. 

En god film som absolutt er å anbefale. 

Terningkast: