Dag 13 – La Sindrome Di Stendhal (The Stendhal Syndrome)

Dagens film er den Italienske filmen La Sindrome Di Stendhal (The Stendhal Syndrome) fra 1996. Filmen er regissert av Dario Argento og har Luigi Diberti, Marco Leonardi, Thomas Kretschmann og Asia Argento i hovedrollene.

Synopsis: Politidetektiven Anna Manni er i et kunstmuseum i Firenze når hun hypnotiseres av et kjent kunstverk og besvimer. Hun reddes i fallet av en ukjent mann; Alfredo. Hun bringes tilbake til hotellet hun bor på, men får stadig nye anfall. Når hun så møter Alfredo igjen, voldtar han henne og tvinger henne til å se andre blir voldtatt. Hun greier å rømme til Roma, men hun blir ikke kvitt Alfredo. 

 

Konseptet bak denne filmen basserer seg på en opplevelse Argento hadde som ung gutt, hvor han hadde nettop et The Stendhal Syndrome. Dette hendte da Argento og hans foreldre var på tur i Hellas og Argento gikk inn i denne transen når han fikk se Partheon-tempelet. Dette førte til at han ble etterlatt og ikke fant sine foreldre før flere timer senere. 

Argento ønsket først å bruke Bridget Fonda i hovedollen som Anna, når hun ikke hadde mulighet ønsket han Fondas motspiler i filmen Single White Female Jennifer Jason Leigh i stedet, men også hun takket nei. Dermed ble det Argentos datter Asia som fikk hovedrollen. Den mannlige hovedrollen gikk til Thomas Kretschmann, først og fremt fordi Argento syntes samspillet emllom han og Asia var så godt i filmen La Reine Margot fra 1994. 

Ennio Morricones skumle musikk i filmen er faktisk den samme tonen spilt enten forlengs eller baklengs, noe som må sies å være en meget god fun-fact. 

Åpningsscenen i filmen er filmer i Uffizi galleriet i Firenze. Argento er vistnok den eneste regissøren som har fått lov til å filme i dette galleriet. 

Argento planla å lage en oppfølger til denne filmen, hvor man fulgte detektiv Anna Manni på en ny sak. Men dessverre så var Asia utilgjengelig og kunne ikke ha hovedrollen. Dermed ble navnet på detektivkarakteren endret til Anna Mari og Stefania Rocca fikk hovedrollen. Resultatet av dette ble den overaskende gode filmen The Card Player fra 2004. 

Filmen var for øvrig også den første Italienske filmen hvor man hadde bruk av CGI-effekter og den den er faktisk også Argentos best inntjenende film i Italia med en samlet inntjening på rundt 18 millioner kroner. 

Skuespillet i filmen er meget godt og historien er også spennede.  Men filmen har også et litt "TV-preg" på seg føler jeg. Det kan ha noe med 4:3 aspektet som er brukt i filmen, men jeg er usikker.

En god film som absolutt er verdt å sjekke ut.

Terningkast: